• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Kolstø

Etter forholdene p� Nord-Karmøy er Kolst� en stor gard. I eldre tid var Kolst� klostergods, men har v�rt bondegods de siste to hundre �r. For halvannet hundre �r siden bodde det hele 135 mennesker p� Kolst�.

*****

1838 - 1851: Matr.nr. 9.

1851 - 1886: Matr.nr.34.

1886 - 1965: Gnr.34.

1965 -        : Gnr.93.

Hva navnet betyr

Siste leddet st� betyr landingsplass, et sted der en tar land med b�t. Det er imidlertid uklart hva f�rste leddet betyr. Det er gjettet p� et mannsnavn, Kollr, og navnet skulle da bety ”st�a til Koll”.

En mer fantasifull tolkning har v�rt at det har v�rt drevet kullbrenning p� stedet. Og s� har kullet blitt skipet ut til kongsgarden Avaldsnes fra denne st�a.

Om landskapet

Kolst� er den st�rste og m� Våre en av de eldste gardene p� den store fruktbare sletta lengst s�r i Avaldsnes skipreide. Garden m� Våre gammel, noe mange fornalderfunn tyder p�. Det store gardsveldet strekker seg fra sj�en i �st og hele 3 ½ km innover til G�savatnet i vest.

Trolig har Rygge blitt skilt ut som selvstendig gardsenhet en gang i middelalderen. Det er heller ikke utenkelig at store deler av Meland en gang i fjern fortid var en del av storgarden Kolst�. P� nordsida skifter Kolst� med Matland og Rygge. P� s�rsida skifter garden fra sj�en og like inn til H�rbj�rg med Meland. Fra H�rbj�rg til G�savatnet skifter Kolst� med H�land, og har dermed de st�rste utmarksarealene i denne delen av Karm�y.

Om n�ringsgrunnlaget

Mange p� Kolst� har v�rt sj�menn og fiskere, men det er jordbruket vi kjenner best fra kildene. Den gamle landskylda var hele 3 pund korn.

I matrikkelen fra 1668 er det nevnt at de p� garden kunne s� 24 t�nner korn, men i 1723 er det tilsvarende tallet bare 18 t�nner. Det er nevnt at garden var lett � drive, og i 1775 ble avlingen 8 ¾ t�nner bygg og 100 t�nner havre.

I 1865 s�dde brukerne hele 3 ¼ t�nner bygg, 42 ½ t�nner havre og 26 t�nner poteter.

Husdyrholdet viste en kraftig �king utover i 1800-tallet. I 1865 vinterf�dte brukerne 9 hester, 33 kyr, 75 sauer og 8 griser. I tillegg hadde en folgemann 1 ku og 5 sauer, og de 4 husmennene f�dte til sammen 6 kyr, 24 sauer og 2 griser.

Om eiendomsforhold

F�rst p� 1500-taller var det 2 brukere p� garden. I 1660-�rene var det blitt 3 like store bruk hver. I 1770-�rene ble det 6 bruk, og med en ytterligere �kning etter 1820. Til slutt var det blitt omkring 20 bruksenheter for hundre �r siden. Det ble en stor befolkningSøking fra 1801 med 37 mennesker til 135 mennesker i 1865. Mange var husmannsfamilier.

Fra middelalderen var Kolst� eid av Halsn�y kloster. Men p� 1700-tallet ble garden kj�pt av den rike stavangermannen Peder Valentinsen. Siden ble hans datterdatter og mannen hennes, B�rge Rosenkilde, eiere av det meste av Kolst�. Disse solgte i 1793 til brukerne Ola Reiersen, Tollak Rolvsen, Sebj�rn Knutsen og Johannes Halvorsen. Siden har Kolst� for det meste v�rt selveiere.

Kilde:

Arnvid Lillehammer: Bygdebok for Karm�y. Avaldsnes I. Dreyer Bok/Bygdebokutvalget for Karm�y. (Stavanger 1991).

Lokalisering – Kolst� - Klikk i kartet �verst og se FORST�RRELSE.
P� kartskissen over matrikkelgarder i tidligere Avaldsnes kommune (fra 1965 Karm�y) er Kolst� markert med gul farge