• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Visnes

Visnes er spesiell i Karm�y kommune. Et bymessig omr�de utviklet seg fra 1865, da Vigsnes Kobberverk startet gruvedrift. Fra slutten av 1900-tallet har foreningen Kobberverkets Venner sammen med kommunen og velforeningen gjort mye for � ta vare p� og utvikle gruveomr�det sine s�regne milj�kvaliteter.

1838-51: Matr.nr. 25.

1851-86: Matr.nr. 20.

1886-1965: Gnr. 20.

1965-: Gnr. 79.

Hva navnet betyr

     Navnet er knyttet til det store neset som skyter nordvestover mellom Visnessj�en, Visnesvatnet og Isgarden. Det er usikkert hva f�rste leddet i navnet betyr.

     Tolkninger: * Mannsnavnet Vifill. * Neset med vistene, - spor etter busetning eller neset med tilholdsstedet. * ”Ve”, helligdom, – det hellige neset, parallelt med naboneset Helganes.

Om landskapet

     Visnes er den nordvestligste garden i Avaldsnes. Det gamle klyngetunet l� p� h�yden opp for Visnessj�en. �krene spredde seg p� flatene s�rvestover. Navn som B�rholmen (Borg) og Knarravik (skipstypen knarr) forteller om busetning i folkevandringstid og middelalder.

Om n�ringsgrunnlaget

     De fleste i Visnes er nevnte som fiskere og sj�folk i eldre folketellinger. Nedenfor klyngetunet l� naust og sj�hus p� rekke og rad. Laksefiske er nevnt i skriftlige kilder.

     Garden hadde stor kornproduksjon. I 1775 var avlingen 3 t�nner bygg (6 foll) og 80 t�nner havre (4,4 foll). P� 1800-tallet ble det er kraftig �kning i �kerarealet. Visnes hadde ogs� to kverner til eget husbehov. I 1865 viser tellingen at det ble sett ut 11 t�nner poteter.

     De gode beitene utover de to store nesene viser at de 7 brukene til sammen hadde 8 hester, 36 kyr, 114 sauer og 7 griser.

     Men da det ble funnet kopper i dalf�re mellom Gr�nevik og Visnesvatnet ble det gruvedrift og industriarbeidere som kom til � prege Visnes. I dag er gruvene nedlagt. Men historien er blitt tatt vare p� - i museum og med egen historie om gruvesamfunnet. Til tider bodde det sist p� 1800-tallet flere tusen mennesker i Visnes.

Om eiendomsforhold

     Garden har v�rt dels bondegods og dels adelsgods. Halve garden l� til bispestolen i Stavanger f�rst p� 1600-tallet. Slik var det trolig ogs� i middelalderen. Den andre halvparten var det adelsmannen Ludvig Rosenkrantz som eide. Det betyr at brukerne p� 1600-tallet var leilendinger.

     I 1701 solgte sorenskriver Mikkel Gunnarsen halve Visnes og siden har denne del av garden i hovedsak v�rt selveiende. F�rst i 1840-�rene ble bispegodset solgt - til enken Brita B�rdsdtr. og Knut B�rdsen. Siden har brukerne i hovedsak ogs� v�rt eiere.

     Garden hadde stor landskyld, hele 3 pund korn. S� tidlig som i 1520 var det fire navn knyttet til Visnes og i 1649 er det nevnt hele 5 brukere p� garden. Teigdelingen p� innmarka ble etter hvert s� lite rasjonell at det ble holdt utskifting omkring 1890. I det gamle klyngetunet har bnr.1, bnr.6 og bnr.9 fremdeles husene sine. Det vokste ikke fram atskilte husmannsbruk under Visnes, bortsett fra Stoggdal.

Kilde:

Arnvid Lillehammer: Bygdebok for Karm�y. Avaldsnes I. Dreyer Bok/Bygdebokutvalget for Karm�y. (Stavanger 1991).

Lokalisering - FORST�RRE KARTET �VERST

P� kartskissen over matrikkelgarder i tidligere Avaldsnes kommune (fra 1965 Karm�y) er Visnes markert med gul farge.