• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Blodteigen

De gamle p� B� kalte et omr�de mellom Torvastadvegen, �vrab�vegen og riksvegen for Blodteigen. Der hadde gardsbrukene p� B� felles torvrettigheter. Blodteigen er et merkelig navn for et myromr�de. Nyere utforskning av navnestedet er mer enn merkelig.

Bonden Harald Utvik bodde p� Reheia, som i litteraturen p� 1800-tallet ogs� ble kalt ”Blodheien”. Det er et navn som ikke synes � ha har hatt lokal forankring i manns minne. (Se Aadne Utvik: ’Rehei�’ eller ’Blodheien’. Et eksempel p� grunnleggende motsetninger ved lokal og ved litter�r navne-tradisjon. �tt og Heim 1983).

     Navn med leddet ”blod” appellerer til fantasien. Harald Utvik fortalte dette, da han en gang i 1980-�rene pekte ut stedet for lokaliteten Blodteigen:

     ”Blodteigen er eit areal mellom �vrab� og B�. Eg har h�yrt gjete denne Blodteigen fr� eg var ganske liten. Og eg var ikkje store karen f�r eg gjekk nord og spurde gamlekarane p� B� om kor denne Blodteigen var. Ja, der var ingen skarpe grenser, sa dei, men dei peikte s� og s�. Me ser at Blodteigen ligg rett nord for ungdomskolen, eit areal p� ein 14-15 m�l. Og det var der slaget mellom H�kon den gode og Erik-s�nnene stod. Ja, p� Blodteigen var det s� stort mannefall, at blodet rann og farga bekkjen, som g�r der ifr�, med blod. S� det var sVåre greier. Men eg veit ikkje om det er sant.”

     I H�kon den Godes saga forteller Snorre om hvordan kongen kjempet mot Eiriks�nnene om herred�mmet over Norge. Sagaene forteller at (omkring �r 953) h�rene m�ttes ”ved Karm�y. Der gikk begge h�rene p� land og kjempet ved Avaldsnes, begge var de meget mannsterke og det ble et stort slag; kong H�kon gikk hardt fram, mot ham sto kong Guttorm Eirikson med sin flokk, og de skiftet hugg med hverandre. Der falt kong Guttorm og merket hans ble hogd ned, det var mange som falt omkring han, og s� tok h�ren til Eiriks�nnene flukten, og de flydde til skipene, og rodde unna, de hadde mistet mange folk.”

     En synsk kvinne, Anna Elisabeth Westerlund, ”s�” slaget da hun en gang var p� beSøk p� Utvik. Hun fortalte om slagscenene og tegnet en kartskisse av slagstedet. Den synske kjente verken sagnet eller landskapet p� forh�nd. Dagen etter pekte hun ut det samme stedet som Harald Utvik hadde lokalisert etter tradisjonen fra B�-b�ndene. (Skissen er gjengitt i Aadne Utvik: Tusen �r ved Karmsundet. Akademisk Fagforlag. Haugesund 2002 og i Aadne Utvik: Sagnet om Blodteigen – og hva den synske fortalte. frá haug ok heiðni 4/1984).

     Arkeologen Per Hern�s har kommentert ”sagnet om Blodteigen” slik:

     ”Og det er klart at det er n�rmest utenkelig � etterspore et slag tusen �r etter med arkeologiske metoder. Utvik gjorde et dristig forSøk p� � komme videre med parapsykologiske metoder. Han inviterte Anna Elisabeth Westerlund, som den gang var det mest kjente parapsykologiske medium i landet, til Avaldsnes. Hun kunne gjennom sine iakttakelser i store trekk bekrefte Utviks antakelser.”

     (Per Hern�s: Karm�ys historie. Bind I. Stavanger 1997).