Søndag 26. Juni 2022 - 18:59  

Søk

Google

Artikkel- og forfatterSøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Skj�de

Dokument som overf�rer eigedomsretten til ein ny eigar.

Se hele oversikten her.


adobe reader
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Utvik

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 85_1_101
Skrevet av Aadne Utvik - 16.05.2008

Navnet har blitt uttalt Uvik. Uvik kan ha v�rt navnet p� det som n� kalles B�v�gen. Garden ligger med god dyrkingsjord oppover bakkene vest for v�gen. Garden grenser til B� og Nedre Hauge i nord og skifter i s�r og �st med V�ge, Nora Velde og prestegarden. Garden g�r ikke mer enn ca 1,1 km i luftlinje inn fra sj�en.


1838-51: Matr.nr.19.

1851-86: Matr.nr.26.

1886-1965: Gnr.26.

1965-: Gnr.85. 

P� kartskissen over matrikkel-
garder i tidligere Avaldsnes
kommune  (fra 1965 Karm�y)
er Utvik markert med gul farge.


Hva navnet betyr
Navneforskere har ikke blitt enige om hva navnet kan bety.
   Navnet er blitt kalt ”dunkelt” av O. Rygh, som har foresl�tt et elvenavn med ”Ua” som f�rste ledd. Navnet er trolig sv�rt gammelt, kanskje flere tusen �r.

Om n�ringsgrunnlaget
I forhold til den h�ye landskylda dekker Utvik et heller lite areal. Garden har sv�rt lite utmark i forhold til nabogardene, og �kerbruket kom derfor til � spille en forholdsvis stor rolle.

I folketellingene fra 1800-�ra er de fleste p� Utvik blitt kalt fiskere. Men i de eldste tider er nok likevel husdyrholdet og �kerbruket som v�rt viktigst. Det er likevel ikke oppgitt st�rre uts�d enn 18 t�nner korn i 1668 – det samme som i 1723. Da var avlingen bare 4,5 foll. Men det kan ha blitt utviding av �kerarealet p� 1700-tallet av Jakobsen-br�drene, for i 1775 ble det h�stet 6 foll p� byggen, men bare 3,5 foll p� havren.

P� f�rste del av 1800 m� �kerarealet blitt mellom doblet og tredoblet. I 1802 ble garden vurdert til � t�le 6 hester, 14 kyr, 6 ungnaut og 24 sauer.

Fra 1860-�rene �kte folketallet kraftig, og mange fikk inntektene fra andre kilder enn jordbruket. Det ble mange plassfolk p� Utvik med yrkestitler som sj�farende, smed, gruvearbeider, dagleier, snekker, b�kker, fisker, maler, skomaker, kj�pmenn, br�dhandler og teglverksarbeider.

I �ret 1900 bodde det hele 253 mennesker p� Utvik.

Om eiendomsforhold
Store gravhauger og mange fornalderfunn forteller om et fastboende og gjennomorganisert samfunn fra bronsealder av. Garden var oppdelt i f� bruk.

Tidlig p� 1600-tallet vet vi at lektor i Stavanger, Claus Lauritsen Scavenius, eide garden. Han kom trolig i pengevansker og l�nte hele 265 rd av Holger Kristoffersen mot pant i Utvik. L�net ble aldri innfridd, og i 1704 overto Jakob Olsen odelsretten til garden. Han var gift med en etterkommer av Holger. Etterkommerne sitter fremdeles p� Utvik.

Kilde:

Arnvid Lillehammer: Bygdebok for Karm�y. Avaldsnes I.

Dreyer Bok/Bygdeutvalget for Karm�y. (Stavanger 1993).

Lokalisering – Utvik – SE kart �verst