• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Kalstø

Kalst� er den vestligste garden i tidligere Avaldsnes kommune. Fiske og sj�fart var viktig for folket der fra gammelt av. Det var biskopen i Stavanger som eide garden.

1838-51: Matr.nr. 27.

1851-86: Matr.nr. 18.

1886-1965: Gnr. 18.

1965-: Gnr. 77.

Hva navnet betyr

F�rste leddet i navnet er vanskelig � tolke, men kan bety kald. Andre leddet tyder p� at stedet har v�rt landingsplass for noen eldre garder, alts� ei st�. Gardsnavnet skulle dermed bety den kalde st�a.

Om landskapet

Kalst� er den vestligste av gardene i Avaldsnes, mellom utmarka til Hinder�ker i �st og Stoggdal i nord.

  Garden ble liggende �de etter Svartedauden til fram p� midten av 1600-tallet. Da Kalst� har en forholdsvis god havn f�rte det til at fiske og sj�fart kom til � spille en stor rolle for folket p� garden.

Om n�ringsgrunnlaget

Det ble �keren som lokaliserte bosetningen. I en matrikkel fra 1668 leser vi at Kalst� hadde ”en meget ringe jord til alt”. I 1775 ble det s�dd 1 ¼ t�nne korn og h�stet 9 t�nner, alts� 7,3 foll. Men nydyrkingen m� ha �kt betydelig, for ved tellingen i 1865 ble det s�dd ½ t�nne bygg, 12 t�nner havre og 6 t�nner poteter. I tillegg var der 5 husmannsplasser, hvor det til sammen ble s�dd 1/8 t�nne bygg, 9 t�nner havre og 6 ½ t�nner poteter.

  Om husdyrholdet vet vi at det i 1802 kunne f�s 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut og 6 sauer. Disse tallene var �ket til hele 2 hester, 14 kyr, 80 sauer og 2 griser i 1865. Og i tillegg fantes det p� husmannsplassene 1 hest, 11 kyr, 31 sauer og 2 griser, s� fôr-ressursene m� ha v�rt utnyttet til det ytterste.

Om eiendomsforhold

Tunet og den gamle innmarka ligger like s�r for den sydlige armen av Kalst�bukta i et nord-s�rvendt daldrag. Garden ble kanskje ryddet i Hinder�ker utmark. Dette skjedde kanskje i vikingtid, noe gravfunn kan tyde p�.

  Fra gammelt av var Kalst� geistlig gods under biskopen i Stavanger. I den f�rste tida var landskylda bare 4 spann korn, men ble satt opp til 16 spann i begynnelsen av 1800-tallet. Ola Toresen var den f�rste brukeren som fikk kj�pe jord og ble dermed den f�rste selveieren i nyere tid.

  Det er ikke uventet � finne en s� liten gard udelt til langt ut i 1800-�ra. Det var rett og slett ikke plass for flere enn en bruker. Deling av garden fant sted i 1893 (bnr.2) og 1902 (bnr.3).

  I vikene og dalene slo det seg ned husmannsfolk. Navn p� slike plasser er Stakkslett�, Skokkane eller Stakk, Myr�, Kleiv�, Kvernavik, Uratre og Tre, Neset og Bj�rneplasset.

  I 1875 bodde det 57 mennesker p� Kalst� som livn�rte seg av jordbruk og fiske.

Kilde:

Arnvid Lillehammer: Bygdebok for Karm�y. Avaldsnes I. Dreyer Bok/Bygdebokutvalget for Karm�y. (Stavanger 1991).

Lokalisering – se kart �verst