| Mandag 27. Juni 2022 - 07:10 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.
Tilfeldig ord/uttrykk: Skj�te Dokument som overf�rer eigedomsretten til ein ny eigar. Se hele oversikten her. |
Stoggdal
***** 
Klikk for ST�RRE KART
P� kartskissen over matrikkelgarder i tidligere Avaldsnes kommune (fra 1965 Karm�y) er Stoggdal (78) markert med gul farge. 1838-51: Matr.nr.26.1851-86: Matr.nr.19.1886-1965: Gnr.19.1965-: Gnr.78.
Hva navnet betyrNavnet skal vissnok skrive seg fra sammensetningen stokk og dal. Hvilke stokker det kan ha v�rt er usikkert. Kan det ha v�rt funnet furur�tter eller furustokker i myrer her ute?
Om landskapet Det som var boplass og som seinere ble skilt ut som matrikkelgard var et stykke av nord�st-sida av Kalst�bukta – fra den �stlige armen av denne bukta og nord til vika inn fra Stoggdalsholmen. Innmark og hus ble ryddet og bygd i daldraget mellom Kalst�bukta og Stoggdalsvatnet.
Om n�ringsgrunnlaget I 1723 kunne folket i Stoggdal s� ¾ t�nne og h�ste 3 ½ t�nne korn. Dette �kte noe utover 1700-tallet til 1 ½ t�nnes uts�d i 1775. Men i 1802 er det bare nevnt 1 t�nnes uts�d igjen. Men �kerarealet ble utvidet og i 1865 s�dde de 1/8 t�nne bygg, 3 t�nner havre og 2 t�nner poteter.
�ker m�tte ha gj�dsel og det fikk brukerne fra husdyr. I 1723 er det sagt at plasset kunne t�le 2 beist. I 1802 kunne de vinterf� 2 kyr, 1 ungnaut og 4 sauer. Dette tallet var i 1865 �kt til 5 kyr, 30 sauer og 2 griser. Hvert gresstr� m� ha v�rt utnyttet.
Om eiendomsforhold Stoggdal var egentlig en husmannsplass under Visnes og da til den delen av garden som l� til bispestolen. De f�rste som bodde her var alts� husmenn under Visnes.
Den f�rste brukeren er nevnt omkring 1720. P� h�sttinget i 1730 spurte futen Nils Hundt om hvem som skulle ha tienden av Stoggdal. Tingfolket svarte da at Stoggdal aldri hadde betalt tiende. Den hadde blitt betalt av hovedgardene Visnes og Kalst�. Det ble svart at ”Stockdal er optagen i fellesmark, dog n�t de private eiere i Wixnes en del deraf tilforn, men nu oppeb�rer biskopen all landskyldet og de faar intet”. Det har alltid bare v�rt plass for en husholdning i Stoggdal.
Kilde: Arnvid Lillehammer: Bygdebok for Karm�y. Avaldsnes I. Dreyer Bok/Bygdebokutvalget for Karm�y. (Stavanger 1991).
Lokalisering – Stoggdal: forst�rre kartet �verst |
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||