| Torsdag 18. August 2022 - 11:50 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.
Tilfeldig ord/uttrykk: Festesetel Skriftleg avtale om � leiga ein husmannsplass. Se hele oversikten her. |
Gard & bygd >> Avaldsnes (Prestegarden) >> 2_2 Noen navn forteller historie >>
Særpregete navn på prestegarden
Særpregete navn på prestegardenViktige historiske hendelser knyttes til mange navn p� Avaldsnes prestegard (og tidligere kongsgard). De navnetolkningene og beskrivelsene om her er gitt trenger ikke Våre endelige. Andre medarbeidere m� gjerne komme med mer stoff. Dessuten foreg�r det hele tiden arkeologisk og historiske forskning p� knyttet til prestegardens grunn og havneomr�der. Dette kan f� betydning for hvordan stedsnavn kan tolkes.*****
Prest�yane Det er et navn som s�rlig byfolk i nyere tid har brukt for Bukk�y. �ya var statlig
eiendom. Den var kjent som et mye brukt turomr�de i f�rste del av 1900-tallet. Der var det planter skog og der
var det brukbare badeplasser. Trolig har ”Prest�yane” v�rt et fellesnavn for �yer og holmer fra
Bj�nnholmen til Hus�y, alts� en betegnelse for all sj�eiendom under prestegarden.I praksis synes navnet mest � Våre brukt av folk p� fastlandet. I dialekten brukes �ynavnene vanligvis i bestemt form, som Bukk�yn�, F�r�yn�, Stut�y�. Fantaskar Ved s�renden av Kongshaugen var det tidligere en fjellknatt som dannet et lite skar.
Navnet skal komme av at stedet var den f�rste plassen folk p� prestegarden kunne oppdaget at det kom
fantef�lge til gards. Da m�tte alle d�rer l�ses. Omkring 1950 ble fjellknatten fjernet. Nordvest for Fantaskar l� et fredet omr�de av steiner. De gamle trodde at underjordiske holdt til der. Omr�det ble ryddet og gr�steinen ble brukt ved utvidelse av veien, visstnok i samband med jubileet i 1950. P� offisielle kart er Fantaskar ofte feilplassert nederst i bakken. Flaghaugen Navnet brukes for et avgrenset sted nord for Olavskirken, hvor det tidligere raget
en ber�mt gravhaug. N� sees bare omkretsen av haugen p� begge sider av kirkegardsmuren. Navnet ble kjent fra 1834 (sogneprest Brun), og ble fra siste del av 1900-tallet ogs� skrevet Flagghaugen. Det skal visstnok ha st�tt en flaggstang p� haugen. I skriftlige kilder m�ter vi i tillegg b�de navn som Kuhaugen og Augvaldshaugen. De gamle skal ha brukt navnet Fl�yhoien – forklart som ”haugen p� fl�yen”. Den nynorske formen flag betyr mold og nakent berg (Ivar Aasen: ”Bredt sj�stykke omgitt av holmer og skj�r”.) Dette gir assosiasjoner til haugens plassering i landskapet. Tormod Torf�us skrev i et brev i 1690 ”… haugnum theim stora firir nordan kirkiuna a Augvaldznesi, sem enn nu kallast Kongshoyden.” Dette viser at Flaghaugen har v�rt et av flere nyere navn, men at den mektige h�vdingens navn fra 200-tallet dessverre er skjult for alltid. Gloppe Navnet blir n� brukt om Gloppeneset, en landtunge vest for Bukk�y. Den vanligste
stedfestingen har nok v�rt til gjestgiverstedet med handel, gjestgiveri og tingstue p� �stsiden av
Gloppeneset. I tilknytning til eiendommer ble brukt Nordre Gloppe og S�ndre Gloppe. Det er rimelig � oppfatte
Gloppe som et naturnavn. Det trange sundet mellom Gloppeneset og F�r�y har en markert bratt vegg – likt
med det enda trangere sundet mellom Bukk�y og Gloppeneset. Dette kan ha dannet grunnlaget for Gloppe-navnet.
”Gloppe” kan opprinnelig har v�rt benevningen for sundet inn til Gloppehamn og det indre havneomr�det. (Navneforskere har her en utfordring…) Anbefalt artikkel om ”Gloppe”: Astrid Gautesen Gloppe – et lokalt sentrum gjennom skiftende tider. (�rbok for Karmsund. 1997-1998.) Karvagrovene I dag ser vi to store innhulninger i bakken (grof = grop) ned mot strandkanten i
Austra Klaksholmvikj�. N�r vi i dag betrakter landskapet m� vi huske p� at sj�en sto ca 1 ½ m h�yere i
vikingtid. ”Karve” (karfi p� gammelnorsk) var en skipstype, som trolig ble brukt som proviant- eller utstyrsfart�y til krigsfl�ten. Er Karvagrovene et minne om et av havneomr�dene til kongsgarden? Eller mer prosaisk – var fordypningene i bakken et sted hvor det vokste karve? Kjellarhaugen Delvis restaurert gravhaug til h�yre ved veien ned til Nordvegen Historiesenter.
Johan K. Christie (1842) har notert: ”For en del Aar siden groves en Poteteskjelder, ved hvilket Arbeide man paastaaer en Bonde, der foretog Gravningen skal Våre bleven rig; idetmindste var hans plutselige Overgang fra Armod til Velstand efter Kjeldergravningen fant Folk paafaldende. Det er denne H�i, Kraft kalder Daabshougen; men alle Sp�rgsmaal, for af Almuens Mund at faae Bekreftelse herpaa, have Våret mig frugtesl�se, hvorimod dette Navn stundom till�gges Kongshougen” (Link til artikkel om ”Kongshaugen”. Under arbeid!) Folkefantasien fant en forklaring: Bonden hadde funnet gravhaugen til kong Augvalds gudeku! I f�lge sagnet hadde Augvalds guddom hatt en klave av gull. Videre arkeologiske utgravninger m� forventes. Kjuklinghaugen H�ydedrag �st for barnehagen og skolen. Lars Skadberg skrev Kytling-haugane.
Folk har trolig tenkt at f�rste leddet betyr kylling, – i nynorsk normalform ”kjukling”.
En ny vei s�r�st for haugen fikk i 2004 navneformen K�klinghaug. Dette navnevalget er sv�rt interessant, da navnet bygger p� en tradisjon som kanskje g�r over tusen �r tilbake i tid. Tormod Torf�us har skrevet i et brev at p� stedet var det en gravhaug, som av b�ndene (p� 1600-tallet) ble kalt K�klinghaug. Torf�us trodde at haugen kunne Våre kalt opp etter H�kling, som sagaer nevner blant banemennene til kong Augvald. Torf�us tenkte seg at ”H�kling” var blitt forvansket til ”K�kling”. Kongshaugen En langstrakt naturlig haug, et h�ydedrag. En gjetning er at h�ydedraget kan ha
danner et naturlig vern mot vest for bebyggelsen til den gamle kongsgardens hus. Opprinnelig kan navnet Våre
knyttet til en bestemt gravhaug til en h�vding som ble kalt konge. P� Kongshaugen har det tidligere v�rt flere markerte gravhauger av lik st�rrelse og alder, - kanskje ogs� hus tilh�rende kongsgarden. En tradisjon forteller at det var fra Kongshaugen at kong Olav Tryggvason ”kristnet rygene”. Haugen skal derfor ogs� ha blitt kalt D�pshaugen (jfr. Kjellarhaugen.) Nott� Navnet finnes 3 steder og knyttet til sm� bukter. Den siste �rs spennende forskning om
middelalderens havn tyder p� at Nott� ikke har sammenheng med ”nattehavn”, alts� et sted b�ter
Søkte hanv om kvelden til str�mmen snudde ved Salhus. Dialektformen ”Nott�” er mer trolig en rest etter hanseaternes havneomr�de Notow (ogs� skrevet Notoy, Nothau, Notaw, Noto, Notouw, Notouwe, Nothowe, Nothow, Notoir). En tolkning er knyttet til navneskifte. En av �yene kan tidligere ha hatt navnet Naut�y. (Har det v�rt Bukk�y, F�r�y eller Stut�y?) I Baglersagaen er nevnt at i samband med forliksforhandlingene p� Kvits�y l� kong Filippus i 1208 med fl�ten sin ”viđ Nauteyna”. Siste ordet er neppe sagt blant forskere om navnet Nott�. |
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||