Onsdag 29. Juni 2022 - 07:57  

Søk

Google

Artikkel- og forfatterSøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Skaffer

Skyss-skaffar.

Se hele oversikten her.


adobe reader
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Kongshaugen

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_5_103
Skrevet av Aadne Utvik - 28.04.2008

Med navnet Kongshaugen forventer vi � se en stor gravhaug. I stedet er Kongshaugen i dag navnet p� et langstrakt h�ydedrag s�r og vest for kirken og gardstunet p� Avaldsnes. Fra haugen f�r vi et utmerket utsyn til ”det historiske Avaldsnes”, og i tillegg har ”Kongshaugen” interessante historier � fortelle.

 

*****

 

Barndomsminner om haugen

Sven Matland (f. 1923)

kan fortelle at han minnes godt da det ble gravd i s�re delen p� Kongshaugen. Det var i 1934. Han beSøkte ofte Kongshaugen, fordi faren �nen Matland og naboen Ludvik L�ften var med som arbeidere til � ta bort torvene.
     Sven Matland husker haugen som ei steinr�ys, ca 1 m. h�y. Den var ganske stor og hadde ei rund form. Der var ogs� noen store steiner. De var avlange, ca 1 m lange og ½ m h�ye. De l� orientert tvers av h�ydedraget.

Thomas Kvalevaag (f. 1919)

”les for presten” da utgravingene ble gjort. KonfirmasjonsSøndagen var 10. oktober 1934. Thomas gikk p� et 2 m�neders kurs p� framhaldsskole p� den tida. Klassen var p� beSøk p� haugen sammen med l�rer Jens Aarsand. Elevene ble vist omkring p� haugen og fortalt hva som ble gravd fram. Blant utgraverne kjente han godt sin onkel Lars Larsen fra Fisk� og hans nabo Fredrik Olsen Kolst�.
     Thomas husker at det kom fram ei steinr�ys, ca. 1 m. h�y, noe uregelmessig i formen. Det var ogs� reist st�rre steiner. Disse var flate i enden. Han minnes at steinene sto som i to rader, men kan ikke ta igjen n�yaktig hvordan formen var. Da han h�rte nevnt uttrykket fra gamle skrifter om en mulig ”tingkrets”, bekrefter han at de store steinene nok kunne ha v�rt til � sitte p�.
     Etter utgravingen ble jordsmonnet lagt tilbake p� steinr�ysa. Det meste av steinene forsvant imidlertid etter hvert. Det ble sagt at det var forpakter Aasland som brukte dem til veiter og fyllmasse p� prestegardsjordet. L�reren var sv�rt interessert i fotografering og hadde et kasseapparat med. Thomas tenkte at kanskje noen av etterkommerne kunne ha tatt vare p� bildene fra Kongshaugen.
     Som voksen ble Thomas Kvalevaag bonde i Kvalav�g og i tillegg bygningsmann. Han hadde alltid v�rt interessert i lokalhistorie. Thomas husker ogs� en gravhaug p� den nordre delen av Kongshaugen, men den forsvant siden.

 

 

”Jakten p� Kongshaugen” i eldre tid

Opp� haugen er det et noks� stort, flatt plat�. Dermed har haugen f�tt en majestetisk posisjon i landskapet. Med den n�re plasseringen i forhold til middelalderkirken vil stedet kunne appellere b�de til sagndannelse og til utforskning.
     J.K. Christie (1842) har skrevet at Kongshaugen ogs� ble kalt D�pshaugen. Han mener at begge navnene viser til at stedet var der kong Olav Tryggvason holdt ting med rogalendingene. Det var da folket tok imot kristendommen en gang i 990-�rene. I 1842 hevder han at det fantes en ”Tingkreds” p� haugen og ”en Stump af en liden, halvomfalden Bautasten”. Det var ogs� funnet et ”simpelt Jernsv�rd” midt inne i steinsetningen.
     Sogneprest Lars Skadberg anmodet i april 1934 museumsbestyrer Jan Petersen ved Stavanger museum om � komme til Avaldsnes. Under v�rpl�ying p� Kongshaugen var det nemlig kommet fram noe som s� ut som to rekker med steiner �st-vest, p� tvers av h�ydedraget. Det ble snakket om rester av et hus p� Kongshaugen – og ordet ”kongsgarden” var noe folk plutselig var begynt � snakke om.
     Arkeolog Petersen kom til Avaldsnes i november samme �r. Petersen fikk avdekket et omr�de p� 20 m en vei og 6 – 11 m den andre vei. Det l� tett med steiner overalt. Resultatet var skuffende, og Petersen skrev i sin rapport at ”det var ikke mulig � f� til at det kunne ha v�rt grunnmur til veggene i et hus.”
     Men kunne det ha v�rt bunnlaget til ei stor gravr�ys som skjulte seg under grastorva p� Kongshaugen? Det ble foretatt geofysiske underSøkelser p� Kongshaugen i 2004 og det ble funnet en steinpakning. Fasongen var langoval, omtrent slik Jan Petersens underSøkelse viste 70 �r tidligere.

 

Nye arkeologiske utgravinger

I august-september 2005 ble det gjort omfattende arkeologiske registreringer p� Kongshaugen i regi av Avaldsnesprosjektet. Fra 1. side i Haugesunds Avis 29.08.05 (papirutgaven) kunne vi lese:

  • Nye funn ved Avaldsnes kan Våre 2000 �r gamle:
  • Arkeologer har avdekket fem u�pnede graver fra Kristi f�dsel og fram til vikingtiden.
  • Den ene r�ysa p� Avaldsnes har diameter p� 17 meter og kan Våre Olav Tryggvasons tingsted.

 

Bruk din historiske fantasi!


     I boka Augvalds saga og Avaldsnes (Worums Forlag 1995) har Aadne Utvik plassert ulike fortellere p� Kongshaugen.
     Den f�rste som forteller er en konges�nn som kalles Fl�si. Det er p� 300-tallet, etter at den mektige h�vdingen i Flaghaugen var blitt hauglagt. ”Flaghaugfyrsten” er Fl�sis farfar.
     Den siste fortelleren er Tormod Torvesen (Torf�us). Tidspunktet er 16. juni 1685, da Torf�us nyss var kommet tilbake fra Gard, hvor han mener � ha p�vist Harald H�rfagres gravhaug. Mellom disse to personene blir vi kjent med historiene til 11 andre fortellere.
      Dette st�r i forordet: Personer med sv�rt ulik sosial bakgrunn er litt ”plassert” p� h�gdedraget Kongshaugen s�rvest for Avaldsnes kirke eller Olavskirken. I boka er haugen gitt ulike navn gjennom tidsperiodene, noe som gjenspeiler antatte vekslinger i sagatradisjone. (…) De tankene som personene formidler er et forSøk p� � levendegj�re kulturlandskapet p� Avaldsnes. Men det er ogs� et �nske, at vekslingene i spr�k og stil skal kunne formidle endringer i menneskenes tanke- og f�lelsesliv gjennom skiftende tider.
    Utfordring til deg: Hva vil det historiske landskapet kunne fortelle deg, om du nyter den praktfulle utsikten fra Kongshaugen? Du vil nok f� mer utbytte av utsikten om du skaffer deg lokalhistorisk kunnskap…