• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Stedsnavn på den sentrale prestegarden

I prestegardens første navneliste med kart (kartet kommer :-) er navn fra tre områder: Husmannsplassene i vest (1–20), deretter prestegarden omkring husene (21–56), og til sist de nordlige Prestøyane (57–73). Navn med spesielle tolkninger eller historie nevnes i #86_2_201.

Kart til FORSTØRRELSE
Klikk!

1 Dalasøylå
   Grunn vik. ”Frå botnen av Dalasøylå gjekk før ein ”gongeveg” rett over Kongshaugen til kyrkja” (Skadberg).
2 Kjuklinghaugen
   Høydedrag. Spesiell tolkning #86_2_201.
3 Lærarjordå
   Var først ett bruk, som ble drevet av lærer og kirkesanger O.J. Eide. Siden ble bruket delt i to og drevet av lærer K.K. Nissestad (vestre del) og lærer og klokker Odd Aarsand (østre del).

4 Klokkargarden
   Nevnt som bostedet for lærer og kirkesanger (klokker) O.J. Eide. Usikkert om dette navnet var knyttet til bruket (gnr.86 bnr.1) eller til den eiendommen hvor Eide hadde huset sitt (gnr.85 bnr.18.)
5 Skulehuset
   Gjennom 1900-tallet best kjent som Kommunehuset, da huset bl.a. var møtesal for bl.a. kommunestyret og sparebanken. Bygget var den første fastskolen i Avaldsnes.
6 Skaret
   Øverst i veien og svingen før den bratte brekka mot Trulsale.
7 Trulsabø
   Tidligere husmannsplass, bnr.7. Navn i matrikkelen.
8 Fortunplasset
   Usikker plassering. Trolig i området til bnr.7.
9 Håvagjerdsplasset
   Navnet er etter Johan Håvagjerd (Nilssen), som flyttet hit fra plasset med samme navn mellom Røytevoll og Billarhålå. Samme bruk som bnr.2, Trulsabø.
10 Øvrabø
   Tidligere husmannsplass, bnr.3. Navn i matrikkelen.
11 Luftaplasset
   Navnet må være knyttet til Ole Løften, som kom fra Gudbrandsdalen og giftet seg med datter til brukeren på Øvrabø, trolig omkring 1880.
12 Nygård
   Tidligere husmannsplass, bnr.4. Navn i matrikkelen.
13 Plasset
   Det vanlig brukte navnet på Nygård.
14 Mattisplasset
   Samme bruk som Nygård. Navnet kan knyttes til brukeren Matias Bendiksen Vatnem.
15 Trulsalé
   Skille mellom prestegarden og husmannsplassene. Ukjent hvem ”Truls” var. I et notat er nevnt at det gamle Trulsalẻ skal ha vært ca 20 m lenger nord (feilskrift for sør?) enn nåværende vei.
16 Austbø
   Navn i matrikkelen.
17 Luftaneset
   Slette, som tilhører bruket til familien Løften. Kjent av barn og ungdom før og under krigen som fotballøkke, særlig området øst for bekken.
18 Munkhaug
   Største del av den store haugen hører til Nora Velde. Navnet har røtter tilbake til middelalderens pilegrimsvandring til St.Olavs kirke.
19 Hiajordå
   Bnr.2, utskilt fra prestegarden allerede i 1876. Navnet er knyttet til Nils Hia fra Årdal, som kjøpte bruket i 1901.
20 Neset
   Et tidligere navn på Hiajordå. Den første som bodde på det fradelte bruket ble av bygdefolket alltid kalt Kristian Neset. Selv skrev han navnet som Kristian S. Udvig.

21 Eversplasset
   I bygdeboka kalt Ruhenthal med Johan Joachim Christoffer Ewers (d.1861) fra Rostoch. Folk tenkte at Ewers kanskje var rømling fra Tyskland.
22 Kapteinsplasset
   Samme som Eversplasset. Der var også Kapteinsbryggå. Ewers er kalt skipper i skriftlige kilder.
23 Notahaugen
   Skal være brukt som sted for tørking av garn og nøter.
24 Bratterei

25 Gio 

  Samme sted som Gjiljeodden. 

26 Gjiljeodden
   ”Der ein før sette opp makrel-gilja” (Skadberg). Uttalen var ”jilje”. Ei gilja var et sett stokker som ble satt opp, slik at det kunne brukes som utkikksplass for bedre syn etter fisk nede i sjøen. 
27 Klaksholmen

   Navn etter klekkeplass for fugl? Nå landfast

28 Vestra Klaksholmvikjå 

29 Austra Klakholmvikjå

30 Klaksholmsodden 

31 Karvagrovene

  To innhulinger i bakken mot vika. Kanskje gammelt havneområde fra vikingtid. Spesiell tolkning #86_2_201.

32 Lahammaren

   Lasteplass i middelalderen. Opp til kirken er det ennå tydelig far etter hulvei.

33 Prestasjøen

34 Prestabryggå

   Her la båtene fra fastlandet til ved kirkebesøk og gravferder. 

35 Gloppe
Kjent fra 1700-tallet som tingsted, gjestgiveri og handelsplass. Vist på maleri fra 1779. Spesiell tolkning #86_2_201. 

36 Gloppeneset

37 Gloppesundet

38 Gloppehamn 
   Noe usikker plassering. Navnet er kjent fra litterære kilder som sundet mellom Gloppe og Bukkøy, altså innseilingen til handels- og gjestgiverstedet.  
   Av forskere brukes nå gjerne formen Indre Gloppehamn. Trolig ikke brukt som havneområde etter reformasjonen. Usikkert om navnet har vært brukt av bygdefolk i nyere tid.
   I en kartbeskrivelse fra 1857-58 finnes navnet "Søndre Gloppehavn" mellom Bukkøy og Fårøy. Havneområdet mellom Gloppe og Svinatangen (Bukkøy) ble kalt "Nordre Gloppehavn". Begge disse navnene er gått ut av bruk.

39 Røytevoll

   Engstykke, som ble slått sist om sommeren. Da kom det ofte dårlig vær, slik at graset ”røyta” vekk, dvs. småråtnet. ”Når dei tok til å slå høy der, vart det allstøtt regnver.” (Skadberg). 
40 Flaghaugen
   Jordvoll, som viser restene etter stor og berømt gravhaug. Navnet blir nå ofte skrevet

Flagghaugen. Spesiell tolkning #86_2_201.

41 Håvagjerdsplasset
   Se samme navn nr.9. Graver og kirketjener Peder Pedersen Haavegjerd nevnt ved folketellingen i 1875.
42 Kjellarhaugen
   Gravhaug, nå noe restaurert. Skal være gravd i for bruk som potetkjeller, kanskje omkring

1800. Det oppsto rykter om gullfunn. Spesiell tolkning #86_2_201.

43 Borgjå

   Tradisjon på prestegarden om rester etter gammel borg.

44 Jettelund
   Lyder romantisk. Etter ei dame som ble kalt Jette? Eller etter jette = troll? ”Eit platå sør for preste-hagen” (Skadberg).
45 Smeishålå
   Ingen kan nå fortelle hva som har vært på dette stedet. Smie?
46 Billarhålå
   Flate mot sjøen. Ukjent tyding. Den eneste assosiasjon folk har hatt til ”bille” er sau på barnespråk. (Godt kjent som stedet for det historiske spillet ved jubileet i 1950.)

47 Hestaneset

   Navnet er usikkert, da tolkningen av navnet bare finnes på Skadbergs kartskisse side 256. Skriften er utydelig. Det kan kanskje være et plassnavn, da her ennå finnes steiner som viser huset til Ingeborg Hansen.

48 Kongshaugen

   Et høydedrag, som har vært gjenstad for nyere forskning. Spesiell tolkning #86_2_201. (Link til #86_5_103 Kongshaugen.) 

49 Ryssåkeren

   Kanskje ryss = ross, som betyr hest på gammelnorsk.

50 Learåkeren

   Engstykke. Ukjent tolkning.

51 Fantaskaret

   Skaret ble fjernet omkring 1950. Stedet ofte feil plassert på kommunale kart. Spesiell tolkning #86_2_201. 

52 Trodlaskaret

   Det tidligere veiløpet gikk gjennom noen små og uformelige fjellknauser. Her spøkte det, sa de gamle. 

53 Sumarhusbakkane

54 Djupemyr

55 Prestaneset

56 Fårøyva

57 Fårøy

   Kanskje navngitt av en dansk prest, får = sau. Navneforskere har foreslått får som treslaget furu. Pollendiagram viser imidlertid svært lite forekomst av skog på øya, som trolig ble avsvidd allerede i bronsealder. Også skrevet Forøy.

58 Fårøyodden

59 Litle Monsholmen 

60 Pipeskjæret

   Kanskje navn etter fuglelyder som ”piping”. Også kalt ”Skrattaskjær”.

(Link til #86_5_102 Skrattaskjær) 

61 Bukkøy

62 Grautaskjæret

   Graut skal visstnok komme av gammelnorsk grjot = stein. Dette passer til lokaliteten, som har mye spisse fjellformasjoner. 

63 Grautaskjærvikjå

64 Søra Nottå

   Samme navneformen finnes også nevnt på Stutøy. Fagfolk har i ulike sammenhenger kommentert navneformen Nottå, som bidrag til å kartlegge middelalderens havneområde. Spesiell tolkning #86_2_201. 

65 Nottehamn

   eller Austre Nottehamn. Samme sted som Søra Nottå.

66 Sandholmen

67 Nora Nottå

   eller Vestre Nottehamn. 

68 Svinatongjen

   eller Svinatangen. Også kalt Nora Bukkøynå.

69 Bukkøyodden

70 Gloppeflunå

71 Bjønnholmen

   eller Bjørnholmen. Folk kan ha forestilt seg formen på en bjørn, men dette er bare en gjetning.

72 Bjønnholmodden

73 Bjønnholmsundet

Navn som ikke kan plasseres:

Ruhenthal Se 21 Eversplasset.

Torfinnsbøen

   Nevnt i skriftlige kilder, men stedet er ukjent i dag

Kanskje du kjenner til flere navn?