| Onsdag 29. Juni 2022 - 08:11 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.
Tilfeldig ord/uttrykk: Spann Gamal vekteining, brukt som mål for storleik på jord. Se hele oversikten her. |
Gard & bygd >> BLH Avaldsnes >> 6_1 Gårdsdrift >> Konflikter mellom jordbruk og etableringer utenfra
 Konflikter mellom jordbruk og etableringer utenfra1960-årene på Karmøy var preget av store endringer: Storkommunen Karmøy, utbygging av storindustri (Hydro) og kampen om plassering av flyplass. To flyplassprosjekter førte til lokale motstand. Stikkord er lokalisering av flyplass i et jordbruksmiljø.
Stoffet er omfattende og kan vurderes fra ulike synsvinkler. Mange avisartikler ble lest og diskutert av folket på Haugalandet for 40-50 år siden. Noe dokumentasjon finnes i et hefte, en årbokartikkel og en stor bok:  Utsnitt av Cappelens kart 68. Arealer til tre faser til flyplassprosjektene er fargelagt: «Utvik» blått, «Kongsheiene» rødt og «Helganes» gult. Stedsvalget var et område vest for Reheia med de store Rehaugane, et berømt gravfelt fra bronsealderen #85_5_112. Haugesund kommune sikret seg et større areal, som skulle gi en rullebanelengde på hele 1800 meter. Fra landbrukshold ble det reist spørsmål om det var rett å ta i bruk dyrkbar jord til flyplass. Det ble svart at det var blitt vurdert 23 andre steder på Haugalandet, men av tekniske grunner ble det konkludert med at det måtte bli Utvik eller Sør-Karmøyheia. Luftfartsdirektoratet sine eksperter konkluderte også med at Utvik-området var mest gunstig, både flyteknisk, anleggsteknisk og trafikkøkonomisk. Men det ble sterke protester fra lokalbefolkningen. Omsider ble planene oppgitt, selv om Landbruksstyret hadde uttalt at dette var «den eneste brukelige plassen til flyplass på Karmøy.» Bonden Peder Jakob Kalstø på Lande har tatt vare på skjøtet fra gjenkjøpet. Om flyplassen hadde blitt bygget ville den tatt halve gardsbruket deres. Området ble tatt ved ekspropriasjon og bare en av oppsitterne solgte frivillig. Informanten har tegnet inn arealet, som i nord grenset til Vikshålandvegen og Torvastadvegen. I sør ville flyplassen nådd fram til Visnesvegen. I skjøtet er rullebanen oppgitt med lengde 600 meter. Flystripa er 50 meter brei, med «skuldre» 2 x 35 meter. Utvik-prosjektet er tegnet inn på kartet med blå farge. Fase 2 «Kongsheiene». Det ble så vurdert et nytt areal lenger sør, mellom Visnesvatnet og Fiskåvatnet. Det nye prosjektet ble kjent som «Kongsheiene». Det var et laget navn, som lå nær høydedraget Kongsheia og Kongshaugen på Våge. «Kongenavnene» viser trolig til tradisjonen om sagnkongen Augvald #86_5_205. Nok en gang ble det sterke lokale protester, men i mai 1966 gikk Karmøy kommunestyre inn for «Kongsheiene» som alternativ. Samferdselsdepartementet uttalte året etter at man ikke hadde innvendinger mot flyplass på Kongsheiene. Men den lokale motstanden varte ved. Bonden Kolbein Skeie har tatt vare på et kommunalt kart som viser planlagt areal for «Kongsheiene». Kartet viser også de mange teigene til hver grunneier. Prosjektet Kongsheiene er tegnet inn på kartet med rød farge.  Kommunal kartskisse over arealbehovet for prosjekt «Kongsheiene». Flyplass-arealet er markert med tykkere strek. Fase 3 «Helganes». Forslaget om Helganes ble tatt godt imot av møtedeltakerne på Losjehuset. Det ble satt ned et arbeidsutvalg med lensmann Skeisvoll som formann. Utvalget skulle informere de aktuelle myndigheter om det nye forslaget. Kjell Netland påtok seg å forhandle med grunneierne om å få frigjort arealer uten ekspropriasjon, såkalt håndgivelse. Det var ikke kjent at noe slikt var blitt forsøkt tidligere. Arbeidsutvalget sendte skriftlig protest til formannskapet i Karmøy mot prosjekt «Kongsheiene», underskrevet av ca. 200 grunneiere og naboer. Ved avstemning i formannskapet gikk 14 av 15 representanter inn for ikke å forlate Kongsheiene som alternativ. Bare kjøpmann Rasmus Skeie stemte imot. Han var sønn til den mangeårige ordføreren Peder Skeie; han som hadde vært den drivende kraften bak bygging av Kvalavågvegen #83_2_307. Rasmus Skeie fortsatte sin politiske motstand mot «Kongsheiene». Og 22. april 1969 fikk han formannskapet med på et vedtak om å utrede alternativet «Helganes». Samtidig forhandlet Kjell Netland med grunneierne og han oppnådde faktisk frivillig avståelse av areal til flyplass på Helganes fra samtlige grunneiere. Det er sagt og skrevet at flyplasssaken vendte den dagen Rasmus Skeie la denne lista på ordførerens bord. Motstanden fra Haugesund var imidlertid fortsatt stor. Det kunne virke som om de lokale avisene hadde fått beskjed om ikke å skrive positivt om Helganes. I formannskapet satt bonden Kaare W. Stange. Han var også 1. varamann til Stortinget. Stange og andre arbeidet målrettet for å påvirke regionale og sentrale myndigheter for Helganes-alternativet. Til slutt kom også Flyplasskomitéen på banen og brakte forslaget videre til Luftfartsdirektoratet. Politikere og teknisk personell i Haugesund og Karmøy hadde mange møter og gjorde mange utredninger. Det var nå viktig å se til at Helganes fikk status som stamruteflyplass. Etter forhandlinger med direktoratet ble det 1. januar 1971 bekreftet at flyplassen skulle anlegges på Helganes. Det var da Flyplasskomitéens sekretær Johan Møksvold uttalte: «Hvem teller vel de tapte slag på seierens dag!» Perspektiver. Sverre Utne Reitan skriver i sin bok: «I mai 1966 vedtok Karmøy kommunestyre at man motsatte seg plassering på Utvik på grunn av skadevirkningene spesielt for landbruket. I ettertid kan man nok si at dette var en klok beslutning. Kommunestyret anbefalte Kongsheiene som alternativ.» Nå viste det seg at også «Kongsheiene» var et prosjekt som skapte lokal motstand. Mot nordvest ville den prosjekterte flystripa støte til søndre del av Visnesvatnet #79_2_104. I sørøst ville flystripa støte til Fiskåvatnet. Kvalavågvegen ville delt det prosjekterte arealet i to. Det ville blitt store endringer for lokalbefolkningen på mange plan. At Karmøys politikere kunne lese et slikt kart og støtte ekspropriasjon er vanskelig å forstå. Motstanden og protestene fra lokalbefolkningen må ha overrasket Flyplasskomitéen. Thor Osland skriver i heftet: «Ti års enerverende, trettende og ikke minst spennende arbeid gikk mot en lykkelig slutt. I seig og innbitt kamp mot store og små problemer hadde den første entusiasme måtte utholde tilbakeslag og skuffelser. Gang på gang hadde man måttet gå tilbake til utgangspunktet, begynne omtrent fra starten av og se for seg nye endeløse møter, befaringer og konferanser. Flyplasskomitéen hadde møtt motstand og kritikk, brettet opp skjorteermene og tatt fatt igjen og igjen. Verst hadde nok likevel et annet forhold vært: Et forhold som mer enn noe annet må ha tæret på komitéens pågangsmot og innsatsvilje: Likegyldighet, mangel på respons og forståelse i de bredeste lag av lokalsamfunnet. Gjennom hele komitéens virksomhet går det som en rød tråd anstrengelsene for å vekke opinionen, til å fremskaffe den store begeistrede tilslutning til flyplassaken.» Initiativtakerne kom fra Haugesund, «utenfra». Byfolk mot bønder?
|
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||