Steinalderbuplasser på Helganes
Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 79_8_201
Skrevet av Aadne Utvik - 04.06.2015
På det øde og steinete Helganeset er det funnet buplasser helt tilbake til steinalderen. Arkeologiske utgravinger har blitt utført i samband med at flyplassen har blitt utvidet.
Området Helganes i nyere tid er blitt beskrevet med navneliste og kart #79_2_105. Forskere har imidlertid avdekket at det øde landskapet har hatt en fjern fortid med fangst og fiske – og bygninger for opphold over lengre tid.
Undersøkelser
Den første undersøkelsen fant sted i 1977. I 2010-2011 ble det anledning til videre undersøkelser, da Haugesund lufthavn, Karmøy hadde behov for større arealer. Nok en gang var det Arkeologisk museum i Stavanger (AmS) som gjennomførte undersøkelsene. Forskerne fant ”en unik boplass fra midtre del av yngre steinalder, med bevarte boligstrukturer, kulturlag, keramikk og store mengder gjenstandsfunn.” Det var ikke tidligere funnet slike buplasser med entydige boligrester fra denne perioden i Sørvest-Norge.
Lokaliteter
Et kart over Helganes viser fire små avgrensete områder ytterst på neset, nær en anleggsvei på østre side #79_2_105. Det er der de arkeologiske undersøkelsene er blitt gjort. Det ble gravd fram fire lokaliteter, kalt Lok. A, Lok. B, Lok. C og Lok. D. Plasseringen er mellom Helganes varde og Ruareholmen.
Landskapet
Det ulendte kystlandskapet var også den gang dekket av lynghei og buskas. Men det var kun ved sørlig vindretning at buplasser kunne ligge i le. I steinalder har det tørre landet vært 5 – 7 m. over dagens nivå. Det har gitt god tilgang til de ressursene som havet har kunnet gi.
Lokalitet D
Det har vært stor aktivitet ved Lok. D, som lå vendt mot sør. Det var en dalgang med god ly, og med flere ferdselsårer mot storhavet, både i nord, vest og sørvest. Det ble gravd fram hele 12000 funn av redskapet og produksjonsavfall. I eldre steinalder (8100-4000 f.Kr.) har mennesker bodd på Lok. D bare i korte perioder, trolig i forbindelse med fangst og fiske. Men de kan muligens også ha drevet med utvinning av olje.
I perioden 4000-3300 f.Kr. ble det bygget en buplass mellom en stor bergknaus og en bergvegg, kalt Tuft 3. Det er blitt funnet en rekke redskaper og hele 1,5 kg. keramikk.
Lokalitet A
Det særegne med Helganes er den langvarige bruken av Lok. A, gjennom hele yngre steinalder (Mellomneolitikum 4700-2300 f.Kr.). I tillegg kan buplassen ha vært i bruk hele året, uansett vær og vind.
Artikkelen avslutter slik: ”Beiteindikatorer, keramikken og gjenstandstyper som grønnsteinsøkser, pilspisser og platekniver tyder på at menneskene på Helganeset har hatt kontakt med mennesker både sørover og nordover og kanskje helt opp i høyfjellsområdene allerede i steinalderen.”
Lesestoff
 Faksimile fra Frá Haug ok Heiðni, 2/2012.
|
