| Mandag 27. Juni 2022 - 08:02 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.  |
 Behov for ny fiskerihavnKarmøy Fiskerihavn (ofte kalt bare ”Husøy”) sør for Avaldsnes prestegard er en moderne havn med mange industribygg. Det er blitt Haugalandets mest moderne havneområde. I første del av 1990-årene oppsto imidlertid en kamp mellom ulike interessegrupper om hvor Karmøys fiskerihavner skulle være. Karmøy Næringsråd ble en viktig pådriver i arbeidet for å etablere nytt havneområde i Karmsundet.
Bonden Kjell Netland på Visnesgarden var styreleder i Karmøy Næringsråd i 1993. Han var også leder i Haugaland Næringsutvikling. I første del av 1990-årene var han dermed sentralt plassert da den såkalte ”Fiskerihavnsaken” pågikk. I fem artikler skal vi bli kjent med det som noen har kalt ”et næringslivseventyr”.  Faksimile fra Haugesunds Avis 5. februar 1996. Ved utdelingen ble det blant annet sagt: ”Netland setter stor pris på samarbeid med journalister og innser at mange saker ikke kan løses uten mediafokus, selv om han langt fra er enig i alt som bli sagt og skrevet i mediene. Han er dessuten lagspiller, og prøver å se alle saker i en større sammenheng.” På den tida lå en nybygd fiskebåt ved bedriften i Eidsbotn i Kopervik. Vi tre ble enig om å ta en tur ned til sjøen og se på båten. Navnet var ”Vea” og eid av brødrene Vea. Fiskebåten var av den mellomstore størrelsen av ringnotbåtene. Skipperen Didrik Vea var om bord og viste rundt. På spørsmål om båten kunne gå til havn i Åkrehamn svarte han at det var vanskelig. Og så kunne en tenke seg hvilke problemer skippere kunne få som var ukjente i farvannet. Og tenk hvis de i tillegg hadde enda større fartøyer enn ”Vea”! Både skipperen og broren Anders føyde til at om uhellet var ute, kunne rederiet får problemer med forsikringen. Da kunne det bli ”kroken på døra” for rederiet. Jeg spurte om brødrene ville fortelle dette til pressefolk om de kom om bord. Svaret var ja, og det ble bestemt en dato. Jeg inviterte Haugesunds Avis og Stavanger Aftenblad til ”besiktigelse” på den nye båten. Baktanken min var å få fram de samme utfordringene som kom fram på møtet hos Tinney Rasmussen. I møtet med journalistene gjentok Didrik og Anders Vea det som de hadde sagt til oss tre i forkant. Det ble et vellykket pressebesøk. Jeg tror at artiklene i de to avisene var nyttige med hensyn på å påvirke opinionen med fakta. Et møte med wienerbrød  Faksimile fra Haugesunds Avis november 1993 gir en oppsummering om hva som var kjent via pressen om ”Fiskerisaken”. På bildet er direktør Thorbjørn Haukås (Iglo A/S), Kjell Netland (Karmøy Næringsråd) og Tor Kyvik (sildeprodusent). Tinney innledet til samtale rundt kaffebordet (med wienerbrød). Jeg husker godt at han sa at de andre kunne få overta bedriften hans om de hadde bedre tro enn ham på en framtid i Åkrehamn. Da sa Torkell at han ”ikkje ville vera med og velta lasset.” Tinney og Petter måtte gå før møtet var slutt. Da sa Olav Hebnes: ”Nå kan me snakka rolegare.” Det var kjent i fiskerikretsene på Karmøy at fabrikker i Egersund hadde tilbudt Tinney Rasmussen 15 millioner kroner om han avviklet bedriften sin. Nå syntes kampen ikke lenger å være mellom Åkrehamn og Husøy, men mellom Husøy og Egersund. Og næringslivsfolk i Haugesund var også blitt engasjert og gikk inn for havneutbygging i Karmsundet. ”Skitluktå” kan dere beholde Dette var overskriften på et leserinnlegg i Haugesunds Avis november 1994. Det var Georg Grindhaug i Åkrehamn som formidlet sterke meninger blant folk på Vest-Karmøy. Et par korte avsnitt gir en fargerik skildring av holdninger som Næringsrådet hadde å jobbe i forhold til. ”Nå syns jeg å høre medlemmer av det høye råd sukke høyt, så høyt at de kan høres helt inn i media: ’Vi får tilgi dem, for de vet ikke sitt eget beste. Men så er de jo bare fiskere’. Det er vel ingen som er så blåøyd og tror at medlemmene av rådet tenker på fiskernes ve og vel når de engasjerer seg så enormt for å få fabrikken flyttet. Det er egeninteressen som er drivkraften. Hvis det ikke hadde vært det, hadde det i alle fall ikke vært snakk om å flytte den til Karmsundet. Så blir det spurt etter alternativ til flytting av fabrikken. Eierne skal være tilbudt 15 millioner kroner hvis fabrikken blir lagt ned. Om det er sant, vet jeg ikke, men det blir hevdet fra høyeste hold i rådet. Nå er det vel ikke kroner og ører som styrer alt i samfunnet, sjøl om det er de som ønsker det slik. Men siste stortingsvalg viser at den flokken blir stadig mindre, heldigvis.” Avslutningen på Grindhaugs leserinnlegg lød som en oppfordring: ”Jeg synes at kommunen bør skjære gjennom og stanse dette spillet mens leken er god. Det burde allerede ha vært gjort før nyttår mens Arbeiderpartiet har ordføreren.” En avstemning i kommunestyret I gjeldende kommuneplan var Vedavågen, Åkrehamn og Skudeneshavn bestemt å være fiskerihavner. Problemet var at ingen som ønsket næringsvirksomhet innen fiskeriene var interessert i å satse i de tradisjonelle havnene. Jeg vet ikke på hvilket tidspunkt navnet ”Husøy” dukket opp. Fagmiljøet la vekt på at et nytt havneanlegg måtte bygges utenom tettbebyggelse. I så måte passet Husøy bra. Til Husøy-området hørte også Melandsholmen, Midtøy, Håvøy og noen mindre holmer i Karmsundet øst for Velde og Nygård i Avaldsnes. Øyene var ubebodde og lå et stykke fra bebyggelsen, men nær riksveien, sør for Avaldsnes prestegard #910_1_301. Høsten 1993 var det møte i Karmøy kommunestyre. Datoen var samme dag som ordfører Gunnar Mosbron fylte 50 år. På møtet ble det lagt fram ei lang liste over bedrifter som ville ha Husøy vurdert som ny fiskerihavn. Det var sildeprodusent Tor Kyvik fra Haugesund som hadde satt i gang innsamlingen av underskriftene blant industrien på Haugalandet. Jeg husker at bare 6 representanter av 61 gikk inn for at kommunen skulle vurdere etableringen av ny fiskerihavn. Året 1994 så ut til å bli et travelt år for meg og andre, som var interessert i utvikling av næringslivet. I den videre utviklingen av Husøyområdet ble sivilingeniør Petter Johan Rasmussen svært sentral. Jeg visste at han satt inne med mange viktige dokumenter og hadde mye å fortelle #910_6_404. Forfatterens kommentar  Sauebonden Kjell Netland er på Husøy og benytter anledningen til å gi villsauene sine litt ekstra godt fôr. I bakgrunnen ser vi til venstre det avlange bygget til Åkrehamn Trålbøteri og til høyre litt av den store industrihallen til Marine Aluminium. Husøykaien, Eksportkaien, Fryserikaien, Pirkaien, Silfas-kai, Felleskai, BIOMAR østkai/vestkai og Koralfisk Øst. I april 2014 kan Kjell Netland se ut over det svære industriområdet og tenke tilbake på styremøtet hos Tinney Rasmussen i 1992. Flyttingen fra Åkrehamn til Karmsundet har vært en sammenhengende suksesshistorie. Kjell har i den sammenheng gitt et samfunnsbyggende bidrag han har grunn til å være stolt over. Andre artikler om samme emnet #910_6_404 Prosjektet Karmsund Fiskeindustri A/S. #910_6_405 Prosjektbeskrivelse. #910_1_301 Kart over Husøyområdet. #79_5_402 Prisbevis.
|
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||