Mandag 18. Juni 2018 - 22:41  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Leiermål

Ulovleg samleie (utanom ekteskap).

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Avaldsnes (Prestegarden) >> 5_4 Gjenstander >> Minnestein for Fridtjof Øvrebø
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Minnestein for Fridtjof Øvrebø

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_5_405
Skrevet av Aadne Utvik - 11.05.2010

”En bauta var en manns eftermæle, - et synbart bevis på hans gjerninger, og de måtte både være store og vidspurte for at et slikt minne kunne reises.” Disse ordene ble knyttet til Fridtjof Øvrebø, da minnesteinen for ham ble avduket i 1936.

 

Minnesteinen, slik den så ut i 2010
Steinen ser ut som en bauta. Den står på høyre side straks innenfor kirkegardsporten i øst. På den sida som vender mot vest og veien er det hogd inn et knapt leselig navn: FRITJOF ØVREBØ. (”Fritjof” er feilskrift, for Øvrebø brukte alltid d i fornavnet sitt.) Som skribent brukte han ofte signaturen FrØ. Nord-Karmøy Historielag har kalt sitt medlemsblad FrØ-bladet.  
   Selvfølgelig fortalte og skrev Fridtjof Øvrebø om Torfæus. I Haugesunds Avis hadde han en stor artikkel med fine illustrasjoner i 1918 med tittelen Tormod Torfæus. Norges Historiograf. Han hadde også artikkelen Tormod Torfæus i Tidsskrift for Rogaland Historielag 1920.
  Det er derfor naturlig å stoppe opp ved Øvrebø-steinen for den som vil bli kjent med rekken av Torfæus-minner på Avaldsnes #86_5_105.
  Man kan likevel undre seg over hvorfor en torvastadbu er blitt hedret med egen minnestein på Avaldsnes...

Hvem var Fridtjof Øvrebø?
Fra fører ved kulturhistorisk vandring mellom
”Olavskilden på Torvastad og Olavskirken på Avaldsnes” –
en av Historielagets turer langs den gamle Postveien
Han var født i 1871 og bodde hele sitt voksne liv på Hauge i Torvastad kommune. Et utførlig portrett av ham vil ha sin naturlige plass i gardshistorien for Øvre Hauge.
  I 1910 skrev han en artikkel i Haugesunds Avis om Avaldsnes kirke. Øvrebø syntes kirken var stygg uten tårn. Han oppfordret sterkt til restaurering, som ble gjennomført fra 1923 til 1929.
  Fridtjof Øvrebø døde brått 1. desember 1927 på sykehus, 56 år gammel. I byggenemndas møtebok ble det skrevet bl.a.: ”Nemdi er samd i at Fridtjof Øvrebø er den som har gjort mest til at restaureringi kom i gong, og at han den heile tidi har lagt ned mykje og godt arbeid for denne saki”.
  Han hadde vært en produktiv skribent og dikter, og i 1954 ga en komité ut en bok med den flotte tittelen FRIDTJOF ØVREBØ. En europeer fra Karmsund. I boka fins en fullstendig oversikt over det han hadde skrevet.

Torfæus-stevnet 1936
På baksida av minnesteinen er det hogd inn BYGDEFOLK REISTE DENNE BAUTA. En innholdsmettet inskripsjon.
  Avdukingen av minnesteinen foregikk på et stevne på Avaldsnes med variert program. Kristen Lindøe skrev en artikkel om Øvrebø i det trykte stevneprogrammet. Hans artikkel har denne tankevekkende avslutningen:
  ”Engang i tiden, for tusener av år siden, hadde Karmøy vært mektig og rikt, øya hadde vært en stat i staten, med landets rikeste ætter og menn, med konger som hadde sitt faste sete her, nettopp fordi Karmøy var en landsdel en konge ikke kunde undvære å besitte, for da var han i virkeligheten ingen konge. Og bevisene for dette, hvor er de? Jo, - i Rehaugene, Flaghaugen, i Olavskirken, og i alle de hundre av andre hauger, bautaer og oldsaker som Karmøys jord er så rik på.
Fra programheftet til Torfæus minne-stemna
 
Men hvilken betydning hadde alt dette i folks øiner? Fridtjof Øvrebø fant bare likegyldighet og interesseløshet for det som kunde løfte en ut av hverdagen. Han satte sig som mål, gjennom disse våre stolte historiske minner, å skape feststunder for sine hjembygdinger. Fikk folk øinene op for hvilke gleder et slikt minnesmerke kunde gi, vilde livet få mer innhold og rikdom.
  Men disse minner lå ikke lysende og glitrende i gull og edle steiner, - de var tvert imot fattigslige og holdt på å synke i grus. For at folk først skulde få øie på dem måtte de gjenreises til det de engang hadde vært, og dette satte Fridtjof Øvrebø sig som mål, i dette arbeide var han en sliter som aldri ga op. Det fornemste minne var Olavskirken på Nesset, og det kan i dag trygt sies, at uten hans, gjennem mange års, utrettelige arbeide, vilde vi ikke i dag hatt den gjenreist til heder og verdighet igjen.
  Han reiste sig sin egen bauta gjennem sitt virke for det som han trodde på, for det som han visste vilde gjøre hverdagen til søndag. Det er derfor som en takk for alt det uegennyttige slit og arbeide han gjennem de mange år nedla for å skape denne feststemning at bygdefolk har reist dette minnesmerke.”