Fredag 14. Desember 2018 - 00:48  

Søk

Google

Artikkel- og forfattersøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
fisker

nåtid av å fiske

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Prestefamilier på 1800-tallet

Tips: Klikk på evt. småbilder så åpnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_3_301
Skrevet av Aadne Utvik - 03.11.2008

Når ny prest kom til et sogn var han som oftest en fremmed. Gjennom sitt embete ble han imidlertid snart kjent med folket og miljøet i bygda. Menigheten visste derimot mindre om prestens familie. Hva kan vi vite om prestefruen og barna på Avaldsnes prestegard på 1800-tallet?

 


Litografi av C. Muller 1848
På Avaldsnes bodde presten med familie og tjenerstab med flott utsyn til Karmsundet. Gjennom 1800-tallet var det to presteboliger. Begge lå sør for kirken, som lenge hadde vært ruin, men gjennomgikk store forandringer på den tida.


To presteboliger

Prestefamiliens nærmiljø gjennom første del av 1800-tallet får vi et visst inntrykk av på et litografi av C. Müller. Bildet ble laget etter et maleri av J. Frich og presentert i det store bildeverket Norge fremstillet i tegninger. (Christiania 1848). Tekstene var av eventyrfortelleren P. Chr. Asbjørnsen og utgiver Chr. Tønsberg.

Bak kirkeruinen skimtes den staselige barokkbygningen. Den ble reist etter at alle husene på prestegarden ble ødelagt i brann 1698. Litt av to driftsbygninger sees bakom på begge sider av kirken. Driftsbygningene kommer bedre fram på en av Dahl tegninger #86_9_117. Husene til venstre på bildet er fantasi. De er feil plassert og har en fremmed byggestil. Bebyggelsen øst for presteboligen først på 1800-tallet var nok mer slik som vist på maleriet fra 1779 #86_5_302.

Maleri av Lauritz Haaland 1884
Et maleri fra 1884 av Lauritz Haaland viser at bare noe av nordre del av barokkbygningen står tilbake. Det var forpakterbolig. Den søre delen ble revet først på 1870-tallet, da den nye presteboligen ble reist. Den ser vi til venstre på maleriet (der Historiesenteret i dag er plassert.)

 

Presten og familien

Beskrivelsen nedenfor følger prestene på Avaldsnes gjennom 1800-tallet. Det vises til mer lesestoff om sogneprestens liv og virke. I denne beskrivelsen skal først og fremst prestens familie komme i sentrum.


Jørgen Jørgensen Sverdrup (1732-1810)

Han var født i Alstadhaug sogn i Nordland (Herøy). Sverdrup kom som sogneprest til Avaldsnes i 1789 etter å ha virket som misjonær på Grønland i hele 24 år. Skadberg skiver kort at Sverdrup ”gifte seg med ei eskimokvinna.” Dette må ha vært en svært uvanlig situasjon. Bodde hun på Avaldsnes? Intet mer har vært kjent i lokal litteratur.

Så viser det seg at grønlandsmisjonæren giftet seg med en enke. Hun het Marianne Grætze og var av eskimoisk herkomst, født ca.1739 og døde 1785.

Da Jørgen Sverdrup kom til Avaldsnes i 1789 var han altså enkemann og også barnløs, men han skal ha hatt med seg en pleiedatter til Norge. Og folketellingen for Avaldsnes 1801 viser at sognepresten var fosterfar til Kirsten Johansdatter på 19 år og Nils Nilsen på 16 år. Fosterdatteren skal ha blitt gift på Karmøy.

Jørgen Sverdrup var også prost i Karmsund 1792-96. Han sluttet som sogneprest i 1807 på grunn av dårlig helse. Etterpå skal han ha bodd i et lite hus på prestegarden til han døde i 1810. Han ble begravd under golvet til den gamle kirken på Bokn. Årsaken til dette er ukjent. Kanskje et av fosterbarna flyttet dit?


Hans Nicolai Cormontan (1755—1827)

Han kom til Avaldsnes i 1807, gift med Nikoline Meddal f.ca.1774. Prestefruen fikk en dødfødt sønn i 1811 og en dødfødt datter året etter. Det skulle tyde på at de var barnløse.

Søk på internett viser imidlertid at de har hatt sønnen Even på 9 år da de kom til Avaldsnes. Even Meldal Schjelderup Cormontans familie finnes på internett: Etterkommere etter Jens Andersen Bull, nr. 2141.

En gammel slektning av prestefruen, Even Meldal Andreasson Schjelderup, bodde også i prestegarden og døde på Avaldsnes i 1814, 78 år gammel. Samme året reiste presteparet til Undal.


Johannes Irgens von Hadeln (1776-1847)

Han kom til Avaldsnes i 1814 uten familie, og døde ugift i Bergen. Von Hadeln satte spor etter seg som ”antikvarprest”, noe en kan lese mer om i kommende bind IV av Karmøys historie. Portrettmaleri henger i Råde kirke.


Jacob Gerhardsen von der Lippe (1797-1878)

Han var født i Bergen og kom til Avaldsnes fra Skånevik i 1826, gift med Ingeborg Eriksen (f. 1800). Hun var datterdatter til bjørgvinbiskopen Johan Nordahl Brun. Presteparet hadde med seg til Avaldsnes datteren Katarina på 1 år. På Avaldsnes fikk de barna Ingeborg Lovise, Jakob og Hans. I 1831 reiste familien til Kristiansand og samme året ble Antonette Ulrikke født. Von der Lippe var prost i Karmsund 1829-31 og ble biskop i Kristiansand stift 1841-75.

Sønnen Hans von der Lippe (1829-1902) er nevnt som fyrvokter på Høyevarde og enkemann ved folketellingen i 1900. Han ble gravlagt nord for kirken.


Johan Lyder Brun (1802-1865)

Han var født i Bergen og var sønnesønn til biskop Johan Nordahl Brun. Gift med Karen Claudine Ulrikke Pavels, datter til bjørgvinbiskopen Claus Pavels.

Til Avaldsnes kom presteparet i 1832 og hadde med seg barna Kristen f.1825 og Marie f.1829. Allerede i 1833 døde Marie på Avaldsnes, samtidig som Claus Hermann ble født. Siden kom Anna Elisabeth f.1834, Marianne Sofie f.1835 og Ingeborg f.1836 (døde året etter.)

På Avaldsnes ble 4 barn til født: Julie Augusta f.1838, Johan Nordahl f.1839, Engel Marie f.1840 og Ingeborg Helene f.1842. Familien reiste til Norderhov i 1848.

Som huslærer for prestebarna virket en tid forfatteren Johan Koren Christie. Det var liv og røre på Avaldsnes prestegard i familien Bruns tid. Johan Lyder Brun var prost i Karmsund 1832-48 og han ble også valgt til ordfører. Hans omfattende engasjement var avgjørende for at kirken ikke ble revet ned, men i stedet bevart ved en omfattende restaurering. Det var Brun som sto for utgravingen av Flaghaugen.

Johan Lyder Brun var en av de mest betydningsfulle presoner i Avaldsnes på 1800-tallet og hans innsats må beskrives i egen artikkel.


Otto Ludvig Sinding (1809-1881)

Han og familien omtales i egen artikkel #86_3_303. Prestefruen ble gravlagt på Avaldsnes.


Jacob Wetlesen (1814-1869)

Han og familien omtales i egen artikkel #86_3_304. Jacob Wetlesen er den eneste prest på 1800-tallet som ble gravlagt på Avaldsnes.


Lars Oftedal (1838 -1900)

Han kom til Avaldsnes i februar 1870 som stiftskapellan ved et presteskifte. Han var gift med Olava Mathilde Olsen fra Christiania (Oslo). Presteparet hadde med seg døtrene Lina og Gunhild. Inga ble født og døpt i Avaldsnes.

I februar 1871 måtte familien flytte til Skjold, hvor Oftedal gjorde tjeneste ved et nytt presteskifte.

Lars Oftedal hadde hatt en vanskelig start på sin prestetjeneste i Bergen, Cardiff og Arendal. Berge Furre skriver at ”Det er solskinn over Oftedals tid på Avaldsnes. Fulle kyrkjer, ei sterk religiøs folkerørsle kring den unge, energiske prest, samhald og harmoni om forkynninga hans, og sorg i avskilsstunda.”

I lokalhistorien for Avaldsnes satte Oftedal spor etter seg i lange tider #79_7_151. Bedehuset Karmel ble reist som resultat av den vekkelsen de ble i bygda i hans korte virketid på kun 11 måneder.


Thomas Fredrik Weybye Barth (1820-1902)

Han var født i Hjelmeland og kom til Avaldsnes i 1871, gift med Elise Nikoline Sandberg f. 1833 i Larvik. Presteparet hadde med seg barna Laurense Fredrikke f.1859, Anna Katrine f.1865, Elise Nikoline f.1867, Jørgen Flod Sandberg, f.1869 og Tomas Fredrik Weybye f.1870.

Familien reiste i 1879 til Seljord.


Johan Christian Selmer Andersen (1844-19??)

Han var født på Fredriksvern (Stavern) og kom til Avaldsnes i 1879, gift med Valborg Elfride Sogn. Presteparet hadde med seg barna Ingegerd f.1871, Olaf f.1872 og Sigrid f.1874. På Avaldsnes ble Erling født 1880 og i 1882 Haakon Selander.

Familien reiste i 1890 til Vefsn i Nordland. Sogneprest Andersen kom seinere tilbake til Avaldsnes en kort tid ved et presteskifte. Han etterlot seg to spesielle minner – et dikt #86_7_301 og den første skogen på Bukkøy, som han fikk plantet i 1880-årene.


Mer lesestoff:

Lars Skadberg: Olavskyrkja og kongsgarden på Avaldsnes. (Haugesund 1950).

Arnvid Lillehammer: Bygdebok for Karmøy. Avaldsnes I. (Kopervik 1991).

Langhelle og Lindanger (red): Kongskyrkje ved Nordvegen. (1999).

Berge Furre: Soga om Lars Oftedal (Oslo 1990).